Samba og melankoli med Jenny og Cornelis

Hennes personlige tolkninger iblandet anekdoter og fortellinger om en av gigantene i svensk musikkhistorie spenner fra det fineste og mest varsomme til det som skaper rom for allsang og en god latter.

Proff

Det er et interessant prosjekt Jenssen opptrer med, et spin-off produkt og en nedskalert versjon av det applauderte samarbeidet med Hans-Erik Dyvik Husby, også kjent som Hank von Helvete. Forestillingen «Cornelis och damerna» var å se for noen år siden i Narvik under VU. Men alene på scenen klarer hun seg fint uten den tidligere Turboneger-vokalisten. Jenssen har vært ute en vinternatt før, akkurat som Cornelis Vreeswijk. Hun er proff til ytterst på de lakkerte fingerneglene, og leverer en drøy time med flotte og varme øyeblikk – fra heftige sambarytmer til den samtidig melankolske og lekfulle «Turistens klagan». Vreeswijk er helt der oppe med Taube og Bellman. Og da har vi ikke glemt Fred Åkerström.

Respekt og varme

Det er på en og samme tid hellige og profane tekster Jenny Jenssen formidler fra poeten og visekunstneren Cornelis Vreeswijk. Han var på godt og vondt også så mye mer: Han var en narkoman, alkoholisert kjeltring, et traumatisert flyktningbarn med alvorlige mentale lidelser. Han var en radikaler som brøt med alle fordommer, en forsvarer av de svake i samfunnet som likte seg best blant horer, kriminelle og fylliker. Med sitt anarkistiske syn på det meste, tilhører personen Vreeswijk fortiden, men visene hans lever videre 33 år etter at han døde av kreft bare 50 år gammel. Ikke minst lever hans vakre kjærlighetsviser om forelskelse, romantikk og kjærlighetssorg. Han var det motsatte av misogyn den godeste svensk-nederlenderen med sine brokete kvinnehistorier og sanger om samme kan lett bli oppfattet som sexistiske i dag. Men i samtid var de nok ikke det.

Og det er ikke i den konteksten Jenssen formidler. Hun gjør det ikke overraskende med respekt og varme. Og med den nødvendige distanse til rundbrennerens mange sidesprang.

Nord-Norge venn

Vreeswijks karriere var en berg-og-dal-bane; fra kjendis til en nobody og tilbake igjen til fetert kunstner, blant annet takket være Ulf Lundell, som sørget for at Cornelis ble oppdaget av et helt nytt og ungt publikum. Han tilhørte en svensk visebølge som brukte sjangeren til en politisk og samfunnskritisk uttrykksform, et signal på sjangertilhørighet, et ungdomskulturelt fenomen med blant annet påvirkning fra angloamerikansk musikk. Og fransk chanson. Vreeswijks samarbeid med blant annet Monica Zetterlund, Siw Malmkvist og Ann-Louise Hanson er legendarisk. Han var en sann norgesvenn og likte seg spesielt i Nord-Norge og i lag med Tobben & Ero. Og godt voksne vil sikkert huske Vreeswijks opptredener på Malmen og Fossestua i hans glansdager.

Balansekunst

Det er forestilling om at musikklivet i all hovedsak består av pop, rock, jazz og klassisk. Og folkemusikk. Visa og visesangen og dens egenart er både undervurdert og på mange måter oversett og ute av bruk i dagens kulturbilde – det til tross for at mange av våre fineste artister bekjenner seg til sjangeren. Visekonserten krever en type rom som skiller seg fra popen og dens kjappe hits. Og det er dens styrke: publikum er tett på, det er rom for å være spontan, og mellomsnakket formidler en unik publikumskontakt. Bare i en sånn setting kan teksten få sin rette plass som det bærende elementet. Det klarer Jenny Jenssen med hårfin balanse. Det blir hverken for lavmælt eller for høylytt, men rett og slett en fest på lokalet.

                                                                                 - Monia Bulle, Fremover